Pseudofysikk (Om sludder i Teknisk Ukeblad del 2)

Det andre innlegget som trigget responsen min nevnt i del 0 (det første innlegget er omtalt i del 1), var det ganske triste «Lynets opprinnelse – ikke feil premisser» av sivilingeniør Peder Skotner. La meg starte med å sitere første avsnitt:

«Det har ikke vært mye debatt om min opprinnelige artikkel 27/3, og jeg får takke Espen Murtnes og medstudenter for bidraget selv om det innebærer noe motbør for teorien.»

Hvorfor trist? Jo, fordi Skotner ikke evner å se det store hullet i sin egen hypotese. Han har gjort noen betraktninger om kreftene mellom molekylene i overflatespenning og fordeling av ladning i vanndråper og kommet fra til at det her er energi nok til å forårsake lyn. Problemet er at hypotesen ikke gir noen ladningsforskjell mellom en sky full av vanndråper og stedet lynet treffer (eller går fra, alt etter som hvordan man ser det). Hver vanndråpe er fortsatt elektrisk nøytralt ladd om så alle elektronene lå på overflaten og protonene lå inni. Dette ble påpekt, i overkant høflig, av tre fysikkstudenter som svarte på første innlegg, men selv om Skotner takker dem høflig for engasjementet overser han glatt denne helt basale kjernen i kritikken deres og kommenterer i stedet alt mulig annet.

Og noe dypere enn det er det ikke noe poeng å gå i hypotesen. Slik pseudofysikk kan det være utrolig gøy å diskutere på nettet. Man kan lære masse når man vil være grundig i å plukke en hypotese fra hverandre, og man kan lære mye nytt av de elementene i argumentasjonen som har en rot i virkeligheten. I Skotners tilfelle er det for eksempel et sidespor om hvorfor en tynn vannstråle avbøyes når en elektrisk ladd kam bringes nær den, noe som ledet meg til en diskusjon et sted på nettet, mellom kompetente fysikere, om svakhetene i skoleboksforklaringen og deres diskusjon om faktisk vitenskap på feltet.

Men avis-/magasinkommentarer er lite egnet til slik diskusjon og utforskning. Skotner legger for eksempel ved denne youtube-lenken https://www.youtube.com/watch?v=ynk4vJa-VaQ som ville gjort det meningsfullt å lese om villfarelsene hans om man kunne klikke på den. I stedet gjør formateringen til TU alle bokstavene om til store bokstaver slik at det skal en liten omvei til for å få fram videoen, i tilegg til det bryderiet det er bare å måtte skrive den av fra bladet. Det er også nesten tre måneder fra Skotners første innlegg til det andre, og om man skal svare igjen så blir det bare for å iterere at «hypotesen din gir ingen ladningsforskjell mellom regioner, hvorfor tror du det blir lyn av det?» og undres over at det går an å legge vekk så grunnleggende fysikkforståelse.

Her kunne TUs redaktør hatt et poeng om at det er viktig å slippe til nye tanker og ideer, men mer om det i fjerde og siste del (del 3 [sic]).

Posted on July 10, 2014, in Uncategorized. Bookmark the permalink. Leave a comment.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: