KRLE – dårlig (skole)politikk

Jeg har så langt hatt inntrykk av at Torbjørn Røe Isaksen er en intelligent og ålreit fyr, men kanskje jeg bare ikke har fått med meg hva han egentlig mener, eller hvor mye ryggrad han har når partiet han er med i driter seg ut, for med KRLE-“endringen” knytter han seg selv til et høydepunkt i skolepolitisk idioti (og skolepolitikk er 99 % idioti, så det sier ikke lite).

Glem varselropene om behov for gjeninnføring av fritaksrett og nye saker i menneskerettighetsdomstolen et øyeblikk, glem hvor virkelighetsfjerne KrF virket når de først klaget seg til K-en, og så sa at den ikke var så viktig likevel, og hvor prinsippløse Høyre har vært generelt for å tekkes KrF dette året og la meg beskrive dette fra lærerens ståsted.

La meg først komme eventuelle kritikere i forkjøpet og innrømme at jeg ikke er (K)RLE-lærer, eller lærer i barne- eller ungdomsskole. Men forholdet til læreplanen er noe av det samme uavhengig av trinn, så helt ukvalifisert er jeg ikke. I 2006 kom det nye læreplaner i alle fag, åpnere enn forrige utgaver, med mer (vel nesten total) metodefrihet og med en medfølgende stor jobb til alle lærere om å konkretisere de overordnede og dels åpne målene og sette dem ut i livet. Basert på tidligere erfaringer og tilgjengelige og nye læremidler har lærerne gjort akkurat dette. RLE-lærere over det ganske land har altså tolket kompetansemålene i læreplanen etter beste evne, valgt læremidler og lagt opp undervisningsplaner etter dette, og undervist faget i 7-8 år før KrF kom med sitt symbolkrav for å støtte den blå-blå regjeringen og før regjeringen nå i høst motvillig la fram sitt forslag til oppfylling av løftet.

Hva lå så til grunn for KrFs krav? Ikke en gjennomgang av innholdet i læreplanene. Kompetansemålene skal jo ikke endres på noen måte. Ikke en gjennomgang av skolenes konkretisering av målene. Her har skoleeierne holdt fingrene unna resultatene av operasjon “likhet gjennom individuelt arbeid”, så politikerne har ingenting å analysere. Ikke en gjennomgang av undervisningspraksis. I hvert fall har det ikke vært et ord om at noen skoler har skummelt lav andel kristendom i undervisningen. Nei, dette er et rent symbolkrav basert på at “sånn var det før”. Men det hadde vel kanskje vært et godt motto for KrF?

Og dette velger så Høyre å bøye seg for. Og hva betyr egentlig handlingene til denne skinnhellige alliansen i praksis for landets (K)RLE-lærere. Jo, de må, om de velger å være lydige ovenfor øverste sjefsnivå i SkoleNorge, gjøre om igjen mye av jobben fra 2006-7-8-9. De må gi noen kompetansemål større plass, og noen mindre. Ikke fordi noen mener disse konkrete læreplanmålene har for stor eller for liten plass i dag, men på grunn av et overordnet pålegg helt uten pedagogisk begrunnelse.

Hvor stor jobb dette er avhenger av hvor mye tid som faktisk går med til Kristendom i dag. Antagelig varierer dette noe fra skole til skole, men om vi bruker antall læreplanmål som en grovt anslag på tidsbruk i dag så betyr det følgende:

  • En knapp tredel (7/22) av læreplanmålene for første til fjerde trinn må strekkes ut til ca. halvparten. (Insert joke about fundamentalists and the value of pi here.)
    To tredjedeler av planene for undervisningsåret og innholdet i lærebøkene må klemmes inn på halvparten av tida, uten å fjerne noen kompetansemål.
  • For femte til sjuende trinn er tallene en drøy fjerdedel (12/46) doblet til halvparten av tida, og 34 kompetansemål klemt inn på 2/3 av skoletimene de gamle planene la opp til.
  • For 8-10 er drittjobben like stor. 13 av 54 læreplanmål skal strekkes fra en knapp fjerdedel til halvparten og 41 læreplanmål skal gjennomføres med en 50 % økning i hastigheten.

Dette er et grovt anslag. Kanskje er alle kompetansemålene under overskriften Kristendom allerede konkretisert og detaljert på en sånn måte at de tar halvparten av tida, mens man danser lett gjennom resten. Kanskje får man telle noen av læreplanmålene for Jødedommen, de som handler om innhold som er felles med det gamle testamentet, som del av Kristendomsundervisningen. Kanskje RLE-bøkene allerede har nok kristendomsstoff til å fylle halve skoleåret og dette likevel ikke er en ekstrajobb uten mål og mening for landets RLE-lærere. Siden jeg ennå ikke har sett en politiker eller RLE-lærer fremme det synspunktet tviler jeg sterkt. Og det viktigste er ikke hva jeg vet eller ikke vet, det viktigste er at KrF, Høyre og Torbjørn Røe Isaksen heller ikke vet, men det driter de altså i.

Jeg har alltid syntes politikerforakt var litt underlig, men min steg akkurat et titalls hakk (på en skala).

Posted on October 22, 2014, in Education, Politics. Bookmark the permalink. Leave a comment.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: