Syltetøyforvirring

Denne bloggposten ble utløst av en VG-artikkel om Eyvind Hellstrøm, men handler ikke om det, så du kan trygt hoppe over første avsnitt om du finner det uinteressant etterhvert. Mat-synser Eyvind Hellstrøm har nytt TV-program å promotere og hva passer vel bedre da enn å fabrikkere en kontrovers. Det klarer Hellstrøm lett ved å anklage Stabburet for å nekte å fortelle hva Grandiosa inneholder, ved å si at “pizzakjøtt” er et mysterium som godt kan være “kylling, hest, esel, kalkun eller storfe” og løpe til sjefstabloid VG. VGs journalist har tatt seg bryet med å nevne at innholdet i “pizzakjøtt” står i innholdsfortegnelsen på hver eneste Grandiosa-eske (storfekjøtt, stivelse, salt, vann, krydder og konserveringsmiddel), men i stedet for å spørre om Hellstrøm har vurdert lesebriller har hun valgt å gjøre artikkelen “balansert”. Balansen mellom en Hellstrøm på PR-stien og Stabburet/Orkla som ikke har noen verdens grunn til å tilfredsstille Hellstrøms ønsker, ser ut til å fungere etter hensikten. VGs gjennomsnittslesere hyller enten Hellstrøms kamp mot den skumle søplegrandiosaen, eller proklamerer stolt at “jeg spiser nå Grandiosa uansett”, mens bare et lite mindretall påpeker at Hellstrøm her er langt ute på jordet. Hellstrøms PR-behov skades selvsagt ikke av at Stabburet ikke vil spille på lag, men han hadde nok klart å få et oppslag om hvor forkastelig produktet Grandiosa er om Stabburet hadde åpnet dørene og hjertene også. Det han derimot ikke hadde klart seg uten er leke-avisa VG.

tl;dr Hellstrøm er en dust som trenger lesebriller. VG er en drittavis.

Men selv om innholdsfortegnelsene på norske varer holder godt for de flestes behov for matvareanalyse er det de færreste som leser disse så nøye (Hellstrøm klarte det jo ikke en gang når han ville lage sak om det) og da er det interessant hvordan navnsetting og reklame stemmer overens med faktisk innhold. I min jakt etter best mulig syltetøy til fornuftig pris og i fornuftig form, så har jeg funnet ut at syltetøy er et interessant kasus i så måte. Det er ikke så vanskelig å sammenligne syltetøy om leser innholdsfortegnelsen, men langt verre om man stoler på syltetøyenes navn.

For å holde analysen til ett merke tar vi for oss Nora. Nora selger vanlig jordbærsyltetøy i 6 forskjellige varianter pluss frosne rørte bær. “Original“, på flaske, “Naturlig lett, mer bær, mindre sukker”, “uten tilsatt sukker” (med søtstoff), hjemmelaget, hjemmelaget moste bær og nevnte rørte bær. Hvilken av disse ville du anta inneholdt mest bær?

Rørte bær kanskje?

Det er i hvert fall riktig, men om du ikke vil ha syltetøyet ditt i bittesmå, svindyre og frosne porsjoner, så er ikke det veien å gå. Så hvem er nummer to? På rask fart gjennom butikken ville vel de fleste tenkt “mer bær“, men så lett er det ikke. Pr 100g er innholdet som følger i variantene: (kilde http://www.stabburet.no/Merker-Produkter/Merker/Nora )

Original
40 g bær
50 g karbohydrat (spesifisert 49 g sukkerarter)

Flaske
40 g bær
43,9 g karbohydrat

Naturlig lett, mer bær mindre sukker. “Totalt sukkerinnhold er redusert med 30 % for å få plass til mer av de gode bærene”
52 g bær
31 g karbohydrat (spesifisert 31 g sukkerarter)

uten tilsatt sukker (tilsatt søtstoff)
59 g bær
18,9 g karbohydrat (spesifisert 11,6 g sukkerarter)

Hjemmelaget
60 g bær
35 g karbohydrat

Rørte bær
82 g bær
22,9 g karbohydrat

Hjemmelaget inneholder altså 15 % mer bær enn “mer bær“, noe som antagelig forklarer at mengden sukker også er drøyt 10 % høyere. Hjemmelaget er derfor mitt valg. Helst ville jeg hatt moste bær, men da måtte jeg akseptert et enda mindre glass og en 50 % prisøkning på et allerede dyrt syltetøy. Hvor mye kan det egentlig koste å kjøre blenderen noen sekunder til på en ladning syltetøy.

Men vil du virkelig ha mye bær må du altså enten kjøpe frossent, eller gå til konkurrenten Lerum, som har syltetøy på glass med 80 % bær. Dessverre må du da leve med kjipt søtstoff, så for oss sukkersnobber er ikke det aktuelt. Kanskje det er på tide å kjøpe seg større fryser og røre bærene selv?

Posted on October 30, 2014, in Cooking, Journalism. Bookmark the permalink. Leave a comment.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: