Om Jaquesson var mann, og Seltzer var kvinne …

Drukner en del rasjonell vurdering av Trygdekontorpornodebatten i inntrykket enkelte har av feminister generelt og Kari Jaquesson spesielt? Her er et leserbrev fra en parallell dimensjon der kjønnsrollene for akkurat dette innslaget er reversert, men det meste annet er det samme. Vel, kanskje bortsett fra at den fornærmede er bedre til å skrive.

For noen uker siden viste NRK i sitt program NAV.no utdrag fra en pornofilm laget spesielt for dem i anledning at temaet for sendingen skulle være porno. Dette avstedkom adskillig kritikk, men programleder Tanya Sprudelwasser valgte av en eller annen grunn, kanskje at jeg som mann er en ensom svale blant pornomotstandere, å respondere spesielt på mitt bidrag til det kommentariatet betegner som et ekstremfeministisk hylekor, ved å bestille nok en film, denne gangen inkludert en scene der en rollefigur som åpenbart er en karikatur av meg, oralt tilfredsstiller skuespillerinnen som representerer Sprudelwasser.

I følge programleder Sprudelwasser, prosjektleder Heyerdahl og underholdningsdirektør Condottieri, som i ulike former har respondert på kritikken, var dette ikke ment å krenke, men var “et satirisk skråblikk for å belyse en viktig debatt“. Siden man må anta at debatten i dette tilfellet er debatten om nivået for krenkelser, som var tema for programmet, er det vanskelig å se for seg at de ikke ser og så en mulig dimensjon av krenkelse i innslaget.

Videre har disse ansvarlige kun deltatt i den påfølgende debatten ved å kommentere de delene av kritikken de betegner som å ha mest potensiale til å opprøre noen og beskrive denne delen av kritikken som så absurd at den ikke ville ha opprørt dem selv om de hadde vært av typen til å la seg opprøre. Etter min mening en lite vellykket deltakelse. (Om ikke målet var å tilfredsstille det antifeministiske hylekoret i kommentarfeltet, for det har de klart.)

Condottieri skriver i den anledning “At noen mener at dette inngår i en ellers viktig debatt om hevnporno og kneblingen av kvinner i den offentlige debatten synes vi er veldig underlig.” I NAV.no’s verden er nemlig kontekst svært viktig, men bare den konteksten de hadde i tankene. Dette var et program om krenkelser, og da er det plutselig en irrelevant kontekst at det å fremstille meningsmotstandere i en seksuell sammenheng er en alminnelig form for latterliggjøring og hets i den skyggessiden av det moderne, utvidete mediebildet som Condottieri selv, i innledningen til samme innlegg, beskriver som et stort samfunnsproblem. Men det er klart, jeg er mann, og mange av disse taktikkene er mest brukt mot og mest effektive mot kvinner, (sarcasm warning) så da blir det jo helt forståelig at Condottieri ikke ser sammenhengen.

At disse trollene, når de ser behov for et annet forsvar enn at de er frontkjempere for ytringsfriheten, gjerne argumenterer som et ekko av prosjektleder Heyerdahl som skriver at “innslaget er såpass absurd og tullete at det ikke kan sies å ha injurierende kraft” er selvsagt heller ikke relevant kontekst. For Heyerdahl er det tydeligvis bare det som er ulovlig etter injurieloven man ikke kan tillate seg i media. Det er, i deres verden, irrelevant at innslaget ikke kunne eksistert uten den konteksten at jeg var og er i en meningskonflikt med dem. For på tross av Sprudelwassers utsagn om at hun og redaksjonen ikke “har noe som helst imot […] engasjement i kampen mot porno og vi har absolutt ikke noe ønske om å kneble [noen]” ser de ikke meningsmotstandernes argumenter som relevante. Dermed er det irrelevant at virkemiddelet er til forveksling likt det som brukes av de som faktisk har til hensikt å kneble motparten og at disse applauderer høylytt i landets kommentarfelt over at Sprudelwasser “setter feministene på plass”.

Andre argumenter fra Sprudelwasser har gått på at formen på min deltagelse i media og samfunnsdebatt ellers inviterer til et outrert tilsvar, og igjen hører jeg ekkoet fra nettrollene. “Han/hun fortjener ikke annet siden han/hun har sagt dette/kledd seg slik/mener dette.” Men (sarcasm warning) innslaget var jo ikke ment som et partsinnlegg i pornodebatten, så da blir det jo noe helt annet.

Og før Dagbladet starter en leserundersøkelse om hvem som blir krenket eller ikke, eller noen påpeker at det neppe blir en trend å bestille porno for mange hundre kroner for å hetse meningsmotstandere, det er faktisk irrelevant hvem og hvor mange som blir krenket, eller at nettrollene må nøye seg med barnlige skisser i paint sendt via twitter, Sprudelwasser alminneliggjør noe som hun og redaksjonen tydeligvis ser ville være uakseptabelt i andre kontekster og effekten av denne alminneliggjøringen er ikke kontekstspesifikk.

Men det er klart, noen vil jo alltids mene det er akseptabelt at jeg blir møtt av et kommentarfelt fylt med referanser til dette innslaget om jeg uttaler meg om Grønnlandsisen i neste uke og at jeg i samme anledning får innboksen fylt med kunst basert på skjermbilder fra samme. Trollene er jo også Charlie, må vite.

Karl Jackson

sign

Posted on April 12, 2015, in Feminism, Journalism. Bookmark the permalink. Leave a comment.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: